HØRE TIL – i seg selv?

HØRE TIL – i seg selv?

Jeg sa innledningsvis i del 2 av introen  «Mysteriet bak skrivinga»; «diktene jeg skriver – de er skrevet på 5-15 minutt, som regel utløst av «ytre støy» som aktiverer ulike minner og følelser.»

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Diktet «Høre til» skrev jeg forrige uke. Etter en trivelig helg sammen med noen nye bekjentskap – der vi hadde snakket om «normalen», og det å «passe inn». Det aktiverte noen tanker og følelser (jeg har følt tidligere) rundt de (nevnte) temaene. Så kom dette diktet, et par dager senere.

DIKT – HØRE TIL …

Nå skal jeg ikke snakke om minnene og følelsene knyttet til det – å ikke høre til. Jeg er ikke alene om å ha følt på «utenforskap», og det og ikke passe inn i A4-malen. Selv om jeg ser ut som selve definisjonen av «A-4-standard mal-oppsett.»

Det jeg ønsker å si, knytta til dette diktet – er det jeg har «jobbet» mye med å finne svar på (store deler av livet). Det har vært å «høre til – i meg selv».

Kapittel 2 «Kan man få strykkarakter på DPS?» – det er starten på behandling. Vil du høre en fun-fact knytta til det? Jeg visste ikke at jeg var en kreativ sjel – før jeg gikk inn i behandling. Det var det jeg skulle «finne ut», da behandler spurte meg spørsmålet. «Hvem er du?»

«Et undervurdert spørsmål» – må jeg tilføye.

Ikke bare fant jeg ut at jeg var en kreativ person. Hvem hadde trodd det? Da jeg begynte å skrive – det er knytta til å finne de positive følelsene og egenskapene – i meg selv. Janteloven blir nok ikke glad når jeg sier dette, men diktene – de er knytta til det å føle de «gode tingene i meg».

Noen mennesker er (dessverre) allergisk mot at andre nevner noe de er “gode” eller “stolte av” – det er derfor Janteloven eksisterer. Jeg har lurt på om den loven har sitt opphav fra bygda jeg bor i. Kanskje den loven ikke har sitt utspring i denne bygda, men jeg er ikke alene om å føle jantelovens dype røtter, der jeg bor. Slik er det ofte på små bygder. Der det å «være annerledes», stikke seg frem, eller på anna måte avvike fra «standard-malen» – ikke går ubemerket hen. Det å se ut som A4 , skulle en tro ville bidra til formildende omstendigheter – janteloven tok i betraktning. Men ikke hvis du velger å si noe høyt (evt. skrive det) …

Man bør være forsiktig med å si dette, men jeg sier det allikevel. Jeg fant følelsen «stolthet», jeg kjente den. Jeg fant frem til, og jobbet igjennom «jeg har rett til å føle det» også. Skal jeg være helt ærlig med dere, så ligger det en del terapi – bak hvert av de stegene. Ikke bare knytta til «stolt», men til alle følelser og «positive egenskaper» – jeg etter hvert, fant i meg selv. (Som janteloven helst ønsker at jeg ikke nevner).

Å finne seg selv. Det får noen av oss behov til å gjøre, dersom vi ikke har fått anledning til å gjøre det – tidligere i livet. Det er derfor man går inn i behandling. Noen ganger starter det – en smule ufrivillig.

Behandling handler om å finne svar, angående – hvem man er. Det er jeg takknemlig for. At jeg fant svarene som ført til at jeg følte; jeg hørte til – i egen kropp.  Jeg har ikke følt at jeg hører til – der jeg har postadresse, men jeg fant – meg. Det er kanskje viktigere?

«Det er mye fokus på å høre til (i samfunnet) – bør vi ha mer fokus rettet mot; å høre til – i oss selv?

Man kan bruke hele livet på å prøve å høre til, og finne sin plass i samfunnet. (Janteloven vil sikkert ikke at jeg sier dette høyt – i frykt for frafall av tilhengere, dersom vi finner «hjem i oss selv» – mer enn å bry oss om «naboen».) Er det ikke mye viktigere å høre til – i egen kropp?

Man trenger å vite hvem man er, og man trenger å kunne være seg selv.  Så finnes det årsaker som gjør det å «finne seg selv», og «føle seg hjemme i egen kropp» – vanskelig. Ikke utelukkende knytta til bosted eller Janteloven. Men fordi man ikke har kunnet kjenne etter (i kroppen), eller fått rom til å være seg selv.

«Kjære du – Jeg håper du «finner hjem» til deg selv, og den du er ment å skulle være. Jeg håper du har folk rundt deg, som gir deg rom og tillater at du – kan være deg!»

Fra dette diktet går vi over på teori-delen til Kapittel 2. Vi skal snakke om hvorfor man IKKE «hører til – i egen kropp», og hva dette er knyttet til – dersom man også har vært utsatt for «det få av oss tørr/klarer si noe om». Så følg med når teoridelen kommer, dersom du ønsker å finne ut hva jeg mener med det …

Så vil jeg legge til at – her på HobbyPsykologen er alle velkommen (uavhengig om man er tilhenger av Janteloven eller ikke). Jeg har stor tro på å respektere forskjeller og meninger – vil gi et inkluderende samfunn og forebygge utenfor-skap. Vi må bare tåle og akseptere – hverandres forskjeller (og meninger). Så alle kan – høre til …