Hvem har ikke hørt utrykket; Ta tiden til hjelp?
Jeg skal innrømme at det er en viss sannhet bak dette utsagnet. Men det hjelper IKKE å høre det, når man står midt opp i – det som stormer i livet.
Tiden leger alle sår – hvem syns det er et bra utrykk?
Der må jeg faktisk si – at dette utrykket syns jeg vi kan sløyfe fra repertoaret. At tiden skal kunne leger alle sår – er å tilegne tiden egenskaper tiden ikke har. Det er noen typer sår som ikke kan leges – fult ut. Det er kun tiden som kan forbedre måten vi lærer å leve med dem på. Så kan jeg komme med en liten vennlig forespørsel, til dere der ute – som bruker dette utrykker.
(Det er noen sår – tiden aldri vil kunne lege. Så kan vi ikke slutte å bruke og gi det – som et velment råd til våre medmennesker?)
Vi trenger mer tid – vi trenger mer forståelse – vi trenger mer kunnskap. Om de “sårene” jeg snakker om da.
“Kjære deg der ute som lever med «sår» som andre ikke kan se – jeg håper du tar vare på deg selv. Dette såret du bærer – som andre har bedt deg om å komme over. Du vet – det er lettere sagt enn gjort. Men – med tiden kan det bli lettere å bære. Det er helt sikkert. Men i mellomtiden – mens såret heales, så behandle deg selv med godhet og tålmodighet. Du har tross alt et åpent sår, som blør og verker – som ingen andre merker. Der må man ta tiden til hjelp – sa det andre (mer brukende) ordtaket.”
Tiden gir mulighet til å lukke sår og skader. Men lege – det kan fysiske skader. Psykiske skader – de sitter (som sagt) på andre plasser på kroppen. Noen av de “sårene” – vil kunne blø lenge. Det tar tid å lege, og det er fare for at “såret” – rives åpent igjen (vil være tilstede). Det er ikke bare en meniskskade som kan skryte på seg den funksjonen. Kremt …
«Jeg heier på alle dere der ute som lever med «sår» (på innsiden)– jeg vet dere gjør så godt dere kan med å «heale», og leve med dem. Annerkjennelse for jobben dere gjør – bør dere få på lik linje, med andre «sår» og skader – som skal leges!»
Er det her jeg legger ut diktet – Klokka tikker og tiden går … ??
Bakgrunnen til diktet; kom etter at jeg satt og reflekterte over alle ganger jeg har fått høre ordtakene – nevnt overfor. Samt, når man sitter (midt) i det som stormer i livet. Så er klokka og tiden – det som minner deg om det du ikke får gjort (men gjerne skulle).
“Når tikkinga fra klokka – er en evig påminnelse, om at du sitter fast i “sår” og sorg … tikk takk …”
Ta tiden til hjelp – men i mellomtiden, ha tålmodighet med deg selv! Det er mitt velmente råd …♥
