… i saker involvert vold.
Tåler du ikke sannheten? Bør du ikke lese denne teksten.
Få vet den brutale realiteten ved en: barnefordelingssak involvert vold.
Rettsikkerhet?
«Glem det! Du valgte feil person å få barn med.»
Sier vi i dette landet, med det norske rettssystemet i ryggen.
Jeg vil ikke at barn mine skal ende som meg:
Bli værende i en dårlig relasjon, fordi de vokser opp å tror «normalen» er
– slik pappa behandlet mamma.
Barnefordelingssak i rettssystemet?
Sommeren for 5 år siden kom livets store vendepunkt, også kalt samlivsbruddet.
Hvem jeg var? I ekteskapet? Kan kort oppsummeres som: Søppel.
Jeg var «kast og bruk». Det er slik han fortsatt snakker om meg. Som om jeg er en ødelagt vare, som bør kjøres på søppeldynga.
Mitt liv, er ikke noe verdt. Det ble jeg også fortalt, på forskjellen måter.
Ubrukelig. Mislykka. Stygg. Verdiløs.
Det er korte versjonen. I presseskrivene hans til Tingretten, står det mer utbrodert: hvilke adjektiv han ønsker å påføre – mor til hans barn.
Runde nr. 2 i Tingretten:
Nå skal barnefordelings saken vår skal opp i retten for 2 gang. Siden jeg har sett uretten bak rettsgangen. Den er alt anna enn en rettferdig prosess. Den forholder seg mer som: En sann skrekk historie.
Løgn og bedrag? Manipulasjon? Involvering av barna?
Vær så god. Skrem. Ødelegg. Ta fra ekskona di alt ho er.
Nå hjelper vi deg, så hun fortsetter å skamme seg over den hun (angivelig) er. Trygg skal hun ikke bli. Gjør hva du vil, med henne og barna. Konsekvensene av dine handlinger, får hun betale.
Det er kort oppsummert, hvordan rettsikkerheten min ble sikret i rettssystemet høsten 2023 til februar 2024.
Men dette er ikke en klage-fest. Dette er et rettssikkerhet-Event, for å sikre et trygt utfall – denne runden.
Derfor kan jeg ikke velge samme taktikk som under sist rettsforlik:
Holde munnen og godta uretten.
Gjøre noe med uretten?
Ta saken i egne hender? Jeg har alltid klart, minus årene rundt skilsmissen. På den tiden var det ingenting igjen av meg. Jeg var en verdiløs vase, knust i tusen knas. Klar for å kastes på dynga.
«Bedre om du var død, siden du ikke kan fikses.»
«Du er en belastning, for alle.»
«Ubrukelig til alt, også som mamma.»
Hvordan jeg hadde det, årene før samlivsbruddet?
«Jeg fortjener ingenting, fordi jeg er verdiløst søppel.»
Den tanken måtte endres, og en ny ferdighet jeg lærte i forbindelse med samlivsbrudd var: Behandle meg selv pent. Like meg selv.
På bakgrunn av det er du er invitert til deltagelse. For jeg skal blogge oss igjennom: «Hva er egentlig galt i denne saken?».
«Men Ann-Sofie, er ikke det galt av deg?»
Det er kanskje ikke snilt, og jeg ønsker ikke å være slem. Men rettsikkerhet bør være en selvfølge – i alle saker.
Før holdt jeg munnen lukka, mens jeg i stillhet ble knust.
Fortjener mine barn og jeg, noe bedre enn det som er nå?
Hvis svaret er ja? Da må jeg si noe om:
Galskapen bak uretten i rettssystemet.
Ja, til rettsikkerhet for alle!
Rettsikkerhet skal alle innbyggere ha.
Men visste du at vold er tillat i en barnefordelingssak?
Det er dagens norm.
Rettsikkerhet? Har ikke voldsutsatte.
Rettferdig saksgang?
Skal ikke alle saker som går inn forbi Tingrettens dører behandles lik?
I henhold til loven ja, men vi forskjellsbehandler: usanne anklager, ærekrenking, vold, økonomisk bedrag.
Dersom det er knytta til en barnefordelingssak = da er en trygg og rettferdig prosess, ikke en selvfølgelig.
Rettere sagt:
Barnefordelingssaken
+ Vold i nære relasjoner
= utrygt og 0 rettssikkerhet.
«Er du psykiatrisk pasient innlagt månedsvis av gangen?»
Nei.
Tingretten: «Falske påstander, krenkende atferd er lov i forbindelse med denne saken.»
Er det trygt og rettferdig?
«Blir du redd når han fremsetter uriktige påstander om deg?
Ja.
Systemet: «Du skal føle deg alene og redd. Ingen beskytter deg, eller skjermer barna.»
«Han påstår at han trenger sykt barn dager. Derfor skal barna ha bo-adresse hos ham. Fordi du er ut avstand til å ha barna ved sykdom.»
Har du hørt om plattformsjefen som bestilte helikopter for en Nordsjøarbeider, som skal hjem på grunn av sykt barn dager?
Nei, aldri.
Det er korrekt svar.
Rettssystemet: Vold er godtatt. Bevis i saken er uinteressant.
Hæ? Skal dere ikke sikre; riktige opplysninger?
Det er vanvidd!
Hva beviser løgn og bedrag?
Hvorfor fremsetter noen:
Krenkende kommentarer? Uriktige opplysninger? Usanne fremstillinger?
Hensikten? For å skremme henne.
Hva ønsker du å oppnå? Makt og kontroll over dem.
Nå er vi inne på riktig svar rundt: «Hva er galt med ekskona?» Ikke mer enn at hun ble forlenge i relasjonen , og fikk barn med feil mann.
Systemet: «Du fikk barn med han, du får tåle alt han lar deg gjennomgå.»
Påvirkning av barna:
«Pappa er bedre enn deg, han jobber i Nordsjøen. Du er bare hjemme, og pappa sier du ikke er verdt noe.»
Jeg kan ikke fortelle sannheten til barna, eller gjøre noe med årsak til:
«Du skal ikke jobbe. Du gjør som jeg sier, ellers tar jeg fra deg barna.»
Tingretten: Utsettes du for vold? Det avverge vi ikke, men lar volden fortsette.
Konsekvensene for deg og barna? Ubetydelig!
Det er ikke rettferdig!
Fortsettelsesvold, vold etter brudd?
Vold etter brudd går via barna. Gjennom makt og kontroll. Undertrykkelse. Ydmykelse. Kritikk. Økonomisk vold. Trusler. Sabotering av avtaler. Barnas utstyr som «forsvinner».
Det er hverdagen du har. Samtidig som du skal være mamma til 3.
I tillegg skal du holde en stein maske, så ingen forstår hvor slitsomt det er. Du holder munnen lukka, fordi? Ingen gjør noe. Ingen hjelper deg. Ingen skjermer barna.
Systemet: Du fikk barn med han, da godtar vi volden han utsetter deg for.
Hva? Han kommer til å ødelegge meg frem til jeg ender opp på sykehus.
Systemet: Vi mener det er forsvarlig at du og barna påføres alvorlige skader.
Det er ikke trygt!
Rettsforlik?
Forlikspress: Du er vanskelig dersom du ikke kan samarbeide med en som skremmer deg, mens han rakker ned på alt du gjør. Kommunisere må du, selv om han utsetter deg for vold.
Rettssystemet: Hvorfor stoppe han? Er du ikke død, har ingenting galt skjedd.
Feil svar: Gi rettsikkerhet til kvinnen og barna, og sikre et trygt utfall – uten fortsette på volden.
Plasser skammen på riktig person = Voldsutøveren.
Samarbeid involvert vold?
Kan du samarbeid med en som utsetter deg for skader? En som er overlagt lov og regler? En som ydmyker og gjør deg ubetydelig? En som rakker ned på alt du gjør? En som vrir sannheten på alt som skjer?
Det er et umulig grunnlag for foreldresamarbeid.
Her må 1 etat inn å styre samarbeid og kommunikasjon, og påse at barna ikke blir involvert i «konflikten».
Systemet: Vil ikke han, får ikke du og barna hjelp.
Er det ingen som reagerer på? En far som mener mor er uegna, men nekter familien hjelp i andre instanser.
– Hvorfor jobber far offshore?
– Er hensikten å gjøre mor liten og svak?
– Bruker han barna til å videreføre volden?
– Ønsker han økonomiske fordeler?
Hallo? Hvem hjelper vi i dette landet? Voldsutsatte? Eller gir voldsutøveren fritt spillerom til å utøve vold?
Han slipper unna med hva som helst. Hun blir fengsla i et rettsforlik, og må tåle vold frem til barna blir 18 år.
Rettsikkerhet? Nei, i rettssystemet blir voldsutsatte diskriminert.
Trygghet? Nei, i rettssystemet er voldsutsatte utrygge.
Rettferdig saksgang? Nei, voldsutsatte blir påført nye skader i rettssystemet.
=
Dagens rettssystemet blir en ny opplevelse voldsutsatte skal gjennomgå, som påfører frykt og skam. Du blir re-traumatisert.
Null rettsikkerhet tar fra kvinnen og barna trygg grunn, og dømmer dem til et liv med fortsettelse på volden.
Rettssystemet: Har en plikt til å sikre rettferdig saksgang.
Det inkluderer å STOPPE voldshandlinger i en barnefordelingssak.
Det inkluderer å se på BEVIS i saken, og avverge VOLD i fremtiden.
Konsekvensene av fortsettelsesvold:
Reisa gjennom 30 årene har vært et levende mareritt. Årene 2017-2020 var anbefaling:
Diagnose? Utrygg.
Tiltak? Skilsmisse.
Medisin? Trygghet.
I 3 år fikk jeg avslag på hjelp, til å kunne forlate relasjonen. Uten hjelp, måtte jeg tilslutt krabbe over dørstokken. 3 år etter bruddet, turte jeg ikke gå til advokat eller søke bidrag.
Når jeg gjorde det i 2023, ble jeg saksøkt. Med en uvirkelig skremselspropaganda. Involvering av barna, uten støtte eller beskyttelse.
I forbindelse med 1 runde i Tingretten, har jeg hatt en heltidsjobb med å sikre bevis. I 8 år har jeg prøvd å få hjelp til å stå i denne galskapen, og en fulltidsjobb med å dokumentere uretten.
Rådet har ikke endra seg, siden det ble gitt i 2017: «Kom deg bort» Spørsmålet er da som nå: Hvordan?
Fortsettelsesvold får alvorlige konsekvenser.
Prislappen? Er ikke min å betale. Eller mine barn.
Trygghet? Frihet? Rettsikkerhet?
Det går troll i ord, sånn fungerer vold. Han gir seg ikke før jeg er total vrak, og alt er tapt.
Jeg hadde ikke anna valg enn å ta saken i egne hender, og bli et sprøtt «nett-troll». Som inkluderer å spamme sosiale medier med «bilde bevis» på; hva jeg gjør.
Systemets aksept for vold = fortsettelse på galskapen. Dere gav øksa til feil person, med et rettsforlik som eskalerte skadene.
I hans verden vil jeg alltid være og bli behandla, som en verdiløs bruksgjenstand.
Jeg gjør det som må til for å unngå flere sår. Fra konsekvensene rettssystemet mener han har rett å påføre meg og barna.
En bedre fremtid?
Jeg har 1 ønske til 40 års-dagen min:
Et rettsforlik som begrenser volden jeg utsettes for:
Jeg ønsker meg retten til å leve i FRED, uten at han ødelegger meg og påvirker barna.
Jeg kan ikke godta uretten (nok en gang), og betale for konsekvensene (i enda et tiår).
Fortsetter du å innprente dine nedverdigende holdninger til våre barn? Da vokser våre 3 jenter opp å finner menn som deg, som behandler dem som verdiløst skrap.
Gratulerer, «father of the year.» Dagen døtrene våre ender opp med å tro, at de fortjener å bli behandla stygt.
Fordi du setter standarden for hvordan man behandler – kvinner.
Jeg vil ikke at mine barn skal tenke det samme som meg, da jeg var gift: «Jeg fortjente straff, fordi jeg ikke er verdt noe.»
Noe er ødelagt i familien vår: en av oss gjør noe galt, og sprer ondsinnet hat.
Rettssystemet må finne feilen, og skjerme barna fra påvirkning.
Skal rettssystemet ta hensyn til bevis (denne runden), eller er vold irrelevant for systemet?
Jeg bygga trygghet, uten å være trygg. Limte sammen alle ødelagte deler, mens jeg fortsatt blir ødelagt. Jeg er ikke feilfri, men har verdi. Jeg er ikke perfekt, men fortjener bedre enn dette her. Da må jeg sikre mitt ønske for fremtiden:
Starten på 40-årene, og et liv i ro og frihet.
Om det er en gal ting å gjøre? Er avhengig av om du tror på sannheten, i denne teksten.
#håpnåraltsvikter
