Som avslutning på del 1 – som har bestått av en trist begynnelse og tung teoridel – avslutter vi med dette diktet. Som jeg håper, bidrar til å løfte stemningen og fylle oss med (forhåpentligvis) litt håp …
Bakgrunn til diktet. Jeg hadde følt meg redd – i det jeg reflektert over opphavet bak «den grunnleggende frykten» – kom dette bildet til meg …
Vi skal innom diktet senere – når vi skal snakke om STØTTE & HJELP.
Så skjedde livet, og mange dører ble lukka bak meg. Når jeg fikk akseptert at livet ikke ble som forventa, så var spørsmålet: Hva nå? Det var en dør som begynte å lyse opp mørket, det var døra jeg hadde drømt om men ikke turt å tenke på: gi ut det jeg skriver - døra.
Frykt for eksponering hadde holdt meg tilbake i mange år. Tørr jeg gå igjennom nå?
Nå lar jeg meg ikke stoppe av mange ting, men jeg skulle gjerne vært usynlig. Men på samme tid, jeg ønsker å åpne en ny dør i livet.
Jeg har behov for å hjelpe og bidra med det jeg kan: nemlig kunnskap og forståelse rundt "det få klarer/tørr si høyt" ✨️ La det være håp når alt svikter ✨️ tenkte jeg mens alt svikta rundt meg.
Det var starten på drømmen min, samme år som jeg begynte å skrive ned "alt som hadde svikta" ✊️ Hobbypsykologen.blogg.no, var platformen jeg valgte å åpne døra på. La den være lys i mørke for dem som trenger det 💛 #ladetværehåpnåraltsvikter
