Bli og være ødelagt, for alltid?
Føler du deg som en skjør, ødelagt eller verdiløs vase?
Du er ikke alene, men det hjelper deg sikkert ikke å høre det? Du trenger kanskje at noen forteller hvorfor du føler deg svak, verdiløs og ødelagt, og hjelper deg så du slipper å føle deg sånn for alltid?
Den siste tiden har jeg stått parkert mens jeg har vurdert; hva må til for å komme videre i livet? Etter hvert måtte jeg ta av håndbrekket og kjøre mot noe som kunne hjelpe meg på veien.
Jeg skulle nok ha kjørt videre for lenge siden, men noe har stoppet meg. Det begynte med 1 så ble det 2 og etterpå fulgte flere anbefalinger, som jeg det siste året har valgt å unngå.
Hovedårsaken var bremsene bak;
«Jeg vil (bare) at det skal ta slutt, jeg vil (bare) leve og ha det bra.».
Bremsene har fungert utmerket godt, og håndbrekket var vært satt på for sikkerhetsskyld.
«La det ta slutt, for jeg ønsker (tørr) ikke å snakke (mer) om det.»
Det var årsaken bak langtidsparkeringen.
Jeg har i alle fall fått sjekket at det finnes velfungerende bremser i meg, men tilslutt måtte jeg rulle videre ut av parkert-tilstanden.
Jeg hadde håpt veien videre i livet ikke måtte legges til et sted som dette. Men noen ganger må man selv om man egentlig ikke vil. Dermed fulgte jeg rådene om å oppsøke et krisesenter.
«La det snart ta slutt, for jeg ønsker ikke at jeg eller livet blir mer ødelagt enn det som har vært.»
Det var drivaksel bak at jeg satte meg selv i gir og kjørte av gårde.
Da veien videre i livet førte til møte ved et krisesenter, fikk jeg tilbud om å delta i gruppe med andre tilknytta stedet. Den første tanken min rundt det var;
«Kanskje det er godt å føle at jeg ikke er alene?»
Det ble ikke den trøsten jeg først håpet på, når jeg sto ansikt til ansikt med fortellinger som satt tanker og følelser i spinn i større hastighet enn jeg hadde bremser og kunne dra i nød-håndbrekket.
Jeg har følt et behov for å si høyt til deg jeg har møtt med nedslått blikk og brusten stemmen, sittende foran meg med en historie som minner om min;
«Jeg håper du forstår at du ikke er ødelagt eller verdiløs, selv om det føles slik nå. Jeg vet du føler deg svak men en dag håper jeg du ser styrken i deg, fordi du annerkjenner hvilke krefter du har vært nødt å mobilisere. Dette er det verste du som menneske kan oppleve, og det står du i.»
På samme tid vet jeg at det ikke hadde vært en trøst å høre det, når man sitter her og lever et liv få vil forstå når man forlater bordet. Derfor sa jeg det ikke til deg.
Det satte enda flere følelser og tanker i sving, som ble oppsummert i dette diktet.
«Hun er som en vase».
Konsekvensene etter vold og overgrep er;
«Du føler deg som en ødelagt, svak vase strippa for verdi, knust i tusen knas. Mens du prøver å holde alle bitene samla, er redd og prøver å skjule sårene og opplevelsene bak.»
Den siste tiden har minner og følelser av å føle seg ødelagt opptatt hverdagen, men jeg blir også minnet på noe anna;
«Det finnes flere som trenger HÅP og «stemme», fordi de føler seg skjøre, ødelagte og verdiløse som følge av vold.»
Den påminnelsen bidro til at jeg følte meg letta over å ha fjerna bremsene, som hadde holdt meg tilbake fra å oppsøke senteret for voldsutsatte.
Aller helst skulle jeg ha satt foten på gassen og kjørt videre til en helt anna plass enn der jeg måtte stille inn GPS’en. Plassen er flott, men grunnen til denne lokasjonen burde ikke eksistert i livet.
Sannheten bak at jeg måtte flytte foten fra bremsen og over på gassen, og grunnen bak GPS – koordinatene er;
På en side har jeg et liv der jeg er lykkelig, med alle forutsetninger for å ha det bra. På den andre siden lever jeg et skjult liv jeg ikke snakker om, som førte til kontakt med krisesenter fordi jeg trenger at det som ødelegger livet snart tar slutt.
«La det snart ta slutt, la meg leve 1 liv der jeg får lov å være lykkelig uten å bruke krefter på det som ødelegger (meg).»
Det har vært en liten trøst oppi det hele, og det er når jeg ser hvor lang jeg har kommet. På samme tid blir jeg minnet på hvor tungt det er å stå i, samt maktesløsheten over at det aldri tar slutt.
Fordi du, jeg og mange andre mangler støtte og hjelp så vi kan gå videre. Traumer og vold man har opplevd fortsetter, det tar aldri slutt. «Sår» blir holdt åpne og deler av «hvem vi er» blir prøvd fjernet fra oss.
Til og med flere år etter at vi har gjort jobben med å lime oss sammen, finne styrke, verdi og prøver å gå videre.
Men, du fortsettes å rives ned …
Du er slik som «vasen» men du får ikke stå i fred, fordi det finnes krefter som prøver å få deg tilbake til en knust, svak og ødelagt tilstand.
Det er vanskelig å forstå; hvordan noen har ønsket eller fortsetter å ødelegge deg bit for bit.
«La det snart ta slutt så jeg kan bruke energien på å leve, ikke på å kjempe mot det som ønsker at jeg blir og føler meg ødelagt, svak og verdiløs (igjen).»
I det jeg har kikka rundt på de andre som har sittet i samme rom som meg, så hører jeg og ser det samme; håpløshet, avmakt og mangel på stemme. Uretten samtlige opplever når voldsutøverens rettigheter veier tyngre enn offerets rett til hjelp og beskyttelse, som bidrar til fortsettelsesvold i det systemet ikke forstår eller anerkjenner konsekvensene etter vold.
Jeg blir minnet på enda en viktig ting, i det som har utspillet seg i livet den siste tiden;
Noen må tørre å si noe dersom du, jeg og vi skal få adekvat hjelp og støtte etter vold, og beskyttelse fra å utsettes for nye voldshandlinger.
Jeg blir minnet på at det ikke bare gjelder meg, det er mange som står stemmeløse og må gjemme seg. Du må være usynlig og holde munnen lukka fordi det er den eneste måten å overleve på, når man ikke får hjelp eller støtte til å leve et liv uten vold.
Da sitter du fast i håpløshet, avmakt og utsettes for urett mens du ensom må holde (livet) ut.
Jeg kjenner at den følelsen av urett og maktesløshet får meg til å løfte foten fra bremsene, selv om frykten henger som en mange kilos vekt rundt foten og jeg helst vil dra i nødbremsen.
Hvis det ikke skjer en endring i systemet da forblir du, jeg og vi ødelagte mens livet ødelegges og vi slites ut. Noe må endres og noen må snakke om; hva utspiller seg som gjøre at vi sitter her rundt dette bordet?
På samme tid kjenner jeg ambivalensen, fordi mitt ønske like sterkt som «la det ta slutt» og «la det være HÅP for at livet ikke blir mer ødelagt» er;
Vær så snill å; «la meg være usynlig».
Jeg har aldri vært mer i konflikt med meg selv når det gjelder publisering av dette stykket, men samtidig blir jeg stadig minna på at dette er siste utvei;
Vold og overgrep bør være det eneste traumet et menneske må oppleve. Systemsvikt i tiden etter vold eller overgrep bør ikke føre til nye traumer, og man må få beskyttelse fra den personen som lager «sår(ene)» og prøver å ødelegge deg så volden tar slutt.
- Du bør ikke være nødt til å holde (livet) ut, fordi du må tåle vold, frykt og krefter som ødelegger livet uten mulighet til å beskytte deg selv.
- Dersom du må leve i frykt, ny traumer eller fortsetter å stå i «sår», da er du dømt til et liv der du forblir ødelagt. På grunn av vold som holder deg på stedet hvil, og fortsetter og påvirke deg å holder deg i tilstanden: ødelagt, svak og verdiløs.
La det være HÅP etter vold, for håp om en fremtid uten vold bør være en selvfølge. Like selvfølgelig burde det være å leve uten å bruke krefter på å holde ut, fordi du må tåle å bli ødelagt. Ingen bør stå maktesløs å bli frastjålet verdi, stemme og livskraft fra krefter som ønsker at du forblir knust og forevig ødelagt.
La oss stå i fred så vi kan bygges opp og leve et bra liv, uten å bruke energi på å holde ut fordi noen ønsker at vi (for alltid) er ødelagte. La oss ha en stemme, og håp om et liv uten vold.
«Kjære du som står og føler deg som en skjør, ødelagt vase uten verdi. Jeg håper du får stå i fred i det du skal jobbe med å føle deg hel, verdifull og vakker igjen. La det være HÅP når du skal bygges opp, la fremtiden være full av muligheter og ikke bli en evig kamp du må holde ut.»
«La meg få lov til å ha det bra, leve og føle på det som er godt i livet, uten «den skjulte delen» som har tappet krefter i alt for mange år. Vær så snill, la meg en dag få lov å stå i fred.»
Det er mitt ønske for fremtiden ✨️
