STERK eller svak?
Det er mange ganger i livet der jeg har følt meg svak og at jeg ikke strekker til, men når jeg kommer ut av det som har stormet da har jeg sett hvor mye krefter det har kostet å holde hjulene i gang både i og rundt meg. Man må bare få muligheten til å se og anerkjenne det først, kanskje med litt hjelp?
Er jeg STERK eller svak?
Jeg tror det største beviset på at jeg måtte være sterk og at det lå noe i meg som måtte være en slags kraft, ble bevist i fjor.
Året 2023 det starter med en krise og så følger kriser etter hverandre på løpende bånd frem til det eksploderte på slutten av året, og eksplosjonen fortsatte å detonere inn i år 2024.
Da jeg startet det året så hadde jeg håpt at det verste lå bak meg. Livet var bra, og jeg hadde det bra med meg selv. Som jeg skrev i «Høre til – i seg selv»
Det hadde vært nok kriser i 30-årene, nå kunne det vel ikke komme flere?
Det var en uheldig tanke å starte det året med. For jeg var ikke forberedt på det som ventet i begynnelsen av det året. Det året skjer det verst tenkelige, men det visste jeg ikke når jeg gikk håpefull og med godt mot inn i det nye året.
Beviset på hva som bor i meg, det var at jeg sto i det. Ikke bare sto jeg i det, jeg holdt meg “stødig” på beina og sto alene i det.
Jeg snakket ikke om det som skjedde, bortsett fra med noen få av mine nærmeste som viste litt. (Hva dere har betydd, kan jeg aldri få sagt!)
Noen rundt mistenkte hva og viste litt, og anbefalte at jeg ikke burde stå alene i det.
Men dette var året der det å spørre om «hjelp» hadde ført til større problemer enn å hjelpe meg.
Det var desember bevis på.
Mens det eksploderte rundt meg så hadde jeg i alle fall en mager trøst; “se hva du klarer og nå må du begynne å tro på at du er sterk.”
Det var faktisk en liten trøst. For der jeg hadde brukt store deler av livet på å tenke at jeg var svak. Hadde jeg nå beviset på at det ikke var noe galt med mine evner til å håndtere livet, eller å holde meg på beina.
Men jeg følte meg ikke sterk alle dagene, det skal jeg ærlig innrømme. Det var alt for mange dager det året jeg følte meg svak, men jeg viste at det var styrke i å holde maska oppe og fungere. Den tanken hadde begynt å feste seg i meg.
Er det styrke når man holder seg oppreist og hverdags-hjulene i gang, selv om det stormer i livet?
Så har jeg fortalt om denne fantastiske overlegen jeg traff på sommeren 2021, og hvordan det på mange måter ble et vendepunkt i historien min.
Reisen inn i 30’årene starta ikke med at jeg var en sterk person, følte jeg. Jeg følte at begynnelsen av denne reise var det største bevis på mine svakheter.
Men det skjer en endring i den tanken jeg hadde om meg selv, etter det møte med denne overlegen den sommeren.
Hun sa; «Du har vært utrolig sterk».
Den setningen hadde jeg aldri tenkt før. Jeg hadde aldri tenkt at jeg var sterk eller at det bodde noe som helst kraft inni meg.
Fra denne sommeren og utover så begynte tanken om at jeg muligens var litt sterk, og hva jeg hadde vært igjennom og hva det hadde handlet om å synke inn i bevisstheten.
En livslang selvoppfattelse begynte å endres fra svak til sterk.
Det var ikke før i fjor at jeg fikk håndfaste bevise på, at jeg måtte være sterk. Hvilke krefter det tar å stå i storm og krise(r), spesielt når man skal stå på beina alene. Hva den stormen på utsiden av meg hadde hatt for påvirkning på meg, og hvorfor jeg hadde følt meg svak.
Hadde jeg bevisene nå?
Som sagt måtte jeg begynne å banke på «dører» i slutten av året. Men ikke av den grunnen du kanskje hadde forventa.
Fire dører blir lukka bak meg med grunnlag; ikke vårt bord.
Så forsvant mye styrke og kraft når dør nr. 5 (som sto på gløtt), bidro til å strø salt i såret – januar 2024. Da begynte kroppen å føles svak igjen.
Jeg måtte gi opp å banke på dører når vi var kom til februar 2024, og hive inn håndkle. På det tidspunktet i livet har jeg aldri følt meg svakere, men heller aldri vært sikrere på hva som har påvirket meg og gjort meg svak. Like sikker var jeg på at jeg innerst inne var mentalt sterk.
Jeg tenkte det var dumt (understatement). Så når stormen hadde løyet da tenkte jeg;
“Skal du tillate at andre opplever det samme som deg?”
Tørr du trosse frykten og gjenvinne følelsen av kraft ved å ta opp kampen for nestemann/kvinne/pårørende/familie?
Da er vi tilbake på hvorfor jeg begynte HobbyPsykologen.
Min historien er fortsatt på en spe begynnelse. Vi har jo nettopp startet med de første kapitlene av 30’årene.
Hvilke dører som ble slått igjen bak meg og grunnlaget for at jeg oppsøkte de dørene på slutten av kapittel 7, ligger ennå langt frem i tid (for deg som leser).
Det er ikke alle dager jeg føler meg like sterk. Det finnes dager der jeg føler meg svak, men heldigvis nå så vet jeg at det bor krefter der inne som vil holde meg på beina skulle livet gi meg mer motstand.
For motstand har du sikkert skjønt, den kan ikke man ikke alltid velge når kommer eller i hvilken form.
«Kjære du som kommer etter meg i køen, du er sterkere enn du tror. Jeg håper du kommer til å oppdage det etterhvert. Finn hjelp og støtte som hjelper deg å grave fram og oppdage kreftene som bor i deg. Ha relasjoner og forbindelser til mennesker som får deg til å føle deg sterk, og unngå de som får deg til å føle deg svak.
Du kan også tillate deg å være svak av og til.
Du fortjener hjelp og støtte, og du skal ikke være sterk hver eneste dag. Styrke er også å reise seg når man føler seg svak. Av og til med en hjelpende og støttende hånd, uten at du skal føle deg svakere av den grunn».
DIKTET – STERK
Mer om «støyen» som utløste diktet STERK kan du lese i innlegget: «STÅ ALENE I» – som er neste innlegg på HobbyPsykologen.
