TEORIDEL:
«SÅR» (SKJEMA) & ØKT SYMPTOM-TRYKK.
«Det høres spennende ut, det er det også – bare ikke når det «stormer» i livet …»
Det er grunner til at jeg nå er dønn ærlig, og utleverer denne pinlige perioden i livet. Det er for at du, kjære du som kommer etter meg i køen – ikke skal måtte sørge som følge av måten du blir møtt på – den dagen du ber om hjelp. Det er andre ting du nå skal sørge over – du trenger ikke mer sorg. Det du har opplevd har du kanskje ikke sørget over – du har (kanskje) ikke funnet ut av at det er noe (der inne) – du bør sørge over. Når du finner svar på «tomheten», da skal du tillate deg seg å sørge …
Dette er det jeg (skulle ønske jeg hadde vist), det du, dine pårørende og helsepersonell – trenger å vite om det å ha vært utsatt for «det få (av oss) klarer eller tørr si noe om» – konsekvenser etter psykisk og fysisk vold og overgrep.
Jeg har fått det vanskelig – men svaret ligger ikke (nødvendigvis) i meg. Det jeg opplever – er et symptom, men symptom på hva?
Jeg så ut (som det han terapeuten sa) – “supermodell” med livet på stell. “Supermodeller” – kan ha traumer de også. Men traumer – de synes ikke på utsiden.
Relasjonstraumer, gir (ofte) flere “blåmerker” – på innsiden …
Dette er teoridelen: Til kapittel 1.
Traumer gir «sår». Disse kalles på fagspråk «skjema». Du kan ha et eller flere «sår» som følge av en traumatisk opplevelse. Etter relasjonstraumer – har man (som regel) flere «sår».
Vi skal først nå i denne delen; bare gjøre oss kjent med – «Jøsses har jeg «sår»». Jeg skal ikke rope; suprise …
Men det er svært viktig at du får hjelp og støtte til å finne ut av hva disse «sårene» er, og hva som er opphavet bak. Helst før du drukner. No pressure …
For eksempel: Etter relasjonelle traumer – da kan du ha (muligens fått) et «sår» som handler om «emosjonell deprivasjon» – (fancy ord), men ikke la deg skremme av disse faguttrykkene.
I det vi går i gang med teori-delen – så høres noe av dette kanskje litt «rart» ut – det syntes i alle fall jeg. Hvis du føler det samme (don’t worry) det vil gi mening etter hvert.
Jeg ønsker å gi deg håp. For som sagt, jeg har opplevd livet «mer i retning av» – kampen om tilværelsen (ikke en farmen-episode). Det var det grunner til.
Jeg fikk det mye bedre (bare dumt at det skulle bli en langvarig kamp å finne svar), men bedre sent enn aldri. Sier de som aldri har vært utsatt for noe som helst langvarig eller kamplignende. Men det finnes håp, det lover jeg.
Dette «såret» (emosjonell deprivasjon) – bunner i umøtte grunnleggende (følelsesmessige) behov – for å bli sett, møtt og hørt. Det har gjort noe med deg. Det må du finne ut av – for nå (eventuelt – etter hvert) skal du begynne å jobbe med å dekke dette behovet.
Som regel; har man presset dette behovet ned – nettopp fordi ingen (noensinne) har lært deg at:
- du har et behov
- du har aldri erfart hvordan det er å få dette behovet møtt
- du har unngått å møte dette behovet i deg selv (manglende kunnskap)
- du har «lært» deg – uhensiktsmessige måter – å «håndtere» dette behovet. (overkompensert)
Reflekter litt over dette, kjære du: Har DU muligens dette «såret» – også kalt skjema: som handler om at du ikke har blitt møtt, hørt og sett – på en GOD-måte? Når du tenker på «hva du føler om deg selv» – når du er nær menneskene du har/har hatt i livet. Føler du deg god (bra) da?
«Jeg kan avsløre dette. Jeg skulle ønske jeg hadde reflektert over det – FØR jeg drukna.»
Høres mye ut å finne ut av, og det er det – derfor trenger du hjelp og støtte.
(Nå håper jeg ikke at du gjør slik jeg gjorde – å miste håp. Jeg kan gi deg en gulrot; det er at du finner «superkreftene» dine når du har jobbet deg igjennom alt det vonde. Hjalp det litt?) Så skal jeg veilede deg på veien …
Har du eller de rundt – prøvd å stoppe med snus eller røyk. Da vet du at en vane den er vond å vende – men her må man ta tiden til hjelp. Akkurat på lik måte skal du «jobbe» med disse «sårene». Når du har lært hvilket behov du har og hvordan du får dette «møtt» – da skal du innarbeide nye måter å dekke dette behovet på.
Ta tiden til hjelp – sier de. Makan til frustrasjon over akkurat dette, skal du også få lov å kjenne på. Bli sint, bli lei deg, skrik og hyl – bare få det ut (nå med en gang)!
Det var litt kort om det – jeg kommer tilbake til det. Når jeg skal fortelle om; Når jeg lærte at jeg hadde behov – sjokket jeg fikk da. Det var en «ikke morsom historie» da, men det blir (forhåpentligvis) en «morsom historie» å se tilbake på. Skal skrive den først …
Kjære du som kommer etter meg i køen, be om hjelp til å finne årsaken bak den «tomheten» du føler.
Når du finner svar på dine «sår» – du begynner å dekke behovene bak «sårene» på en «hensiktsmessig måte» – hva tror du skjer med «tomheten»? Nå kan jeg si – suprise!
Sorg, krise og vanskelige livssituasjoner – du vil som følge av «sårene» – oppleve økt symptomtrykk. Dine «sår» – vil være forsterket.
Det du kan kjenne på – det er at i krise eller når det «stormer» i livet – at «de tingene» (du har opplevd) surrer kanskje mer i bakhodet. Det oppleves kanskje som om de følelsene du hadde på det tidspunktet (det traumatiske inntraff) – de følelsene vil føles og kjennes sterkere i kroppen.
Jeg følte det slik i den perioden (årene det «stormet») at det var som om det jeg hadde «presset nede», nesten var på utsiden av kroppen. Jeg prøvde å forklare det til en lege en gang – han forsto dessverre ingenting. Ikke jeg heller!
Du, de rundt og helsepersonell trenger å vite; at dersom krisen eller livssituasjonen – er kritisk. Så trenger du mer hjelp og støtte – for å stå i det. «Hjelper det om jeg forteller deg, at det er det på utsiden av deg som det er noe «galt» med – ikke du!»
Det er dessverre mange mennesker (med og uten disse «sårene»), som opplever det traumatisk den dagen de ber om hjelp. Vi er ikke alene. Det hjalp sikkert ingenting å vite, men jeg sier det allikevel.
Dette er en liten forsmak; Dette kommer til å falle på plass etter hvert, men ikke på dette stadiet. Slik var det for meg også – disse tingene viste jeg ikke. Det tok noen år før jeg fikk «hodet over vann» – og klarer å se «hele bildet».
Det handla (egentlig) ikke om meg, det var «bare» mye på utsiden av meg. Men hva var egentlig på utsiden av meg?
Kriser?
Jeg er vandt med at livet har føltes ut som en krigssone, så om livet har gitt meg en eller flere kriser. Det har jeg egentlig ikke reflektert over finnes engang. Suprise – der au!
Kort oppsummert:
Traumer er IKKE (eneste) årsaken til at livet kan oppleves “vanskelig”. (Økt symptomtrykk oppstår gjerne som en konsekvens av ytre omstendigheter. Det er andre årsaker som veier tyngre (når en person opplever “økt symptomtrykk”). Opplevelsen av at jeg hadde det vanskelig(ere) – oppstår som følge av noe. Men hva?
Dersom følelse av «miste kontroll» og å føle seg «ustabil» opptrer – plutselig. Da er dette et symptom, IKKE en årsak. Jeg skulle ønske jeg og de rundt – hadde vært klar over det …
Det er også her du finner svar på; “ER DU I KRISE?”
Så reflekter litt over: Har det vært perioder i livet, der du har følt «disse tingene» (minnene, følelsene, fornemmelsene – etter traumet) sterkere eller mer fremtredende?
Masse lykke til kjære du!
– DU skal IKKE delta i behandling dersom du står i krise(r). TRUE FACT!
– DU trenger mer hjelp og støtte i kriser. Veldig viktig!
«Jeg skulle ønske jeg hadde visst det. Men jeg måtte finne ut hva krise og “sår” var først. Men først – hodet over vann … For når du drukner – da er det ikke mulig å tenke klart, eller forstå (noe som helst)»
❤️
<3 <3