Speil speil på veggen der, er jeg bare stygg og ingenting verdt?
Var du en av dem som leste kapittel 1 «Hva er galt med meg?», og tenkte «Buhuu du har blitt pen, er det noe å klage på?»
Jeg var en av dem som leste det kapittelet og det var min tanke når jeg leste. Det var derfor jeg ikke sa noe om at jeg følte meg stygg, det var vanskelig å si høyt. Jeg hadde mer kritiske tanker til meg selv, som lød litt mer i denne duren:
«Stygge, ubrukelige møkkakvinne», en smule sensurert resten av tankerekken rundt det tema. Nå var hovedproblemet mitt ikke knytta til at jeg var blitt «pen» eller følte meg stygg, men:
Hva er galt, med det som gjenspeiles i meg?
Jeg er ingenting, jeg har ingen (innvendig eller utvendig) verdi …
Du kikker på deg selv i speilet, hva ser du? Hva føler du om deg selv?
Føler du deg verdifull?
Ja det er et viktig spørsmål å stille seg før eventuelt mens du ser i speilet, men hvorfor er det viktig?
Vi kommer tilbake til det spørsmålet, nå skal vi holde denne tråden.
Du kikker på deg selv i speilet, men du føler deg stygg.
«Du føler deg stygg, men hvorfor tenker du det?»
Det er et veldig viktig spørsmål, men vanskelig å svare på?
Kjære du, dersom du føler deg stygg så vit dette: det er ikke noe galt med deg. Grunnen til at du ikke føler deg pen, handler ikke om deg eller at du er stygg.
Spørsmålet du bør stille deg er ikke «Hva er galt med meg?» men «Hvorfor tenker du at du er «stygg»?», og så stiller du deg dette spørsmålet:
Har du mennesker som bekrefter deg? Anerkjenner? Verdsetter?
Har du mennesker som sier positive ting til deg?
Blir du fortalt at: Du er vakker, du er god og du er bra?
Dersom du tenker etter å ha lest dette;
«Det fortjener jeg ikke. Jeg er ingenting».
Tenker du tanker som dette, da håper jeg du får hjelp og støtte til å finne ut av hva de tankene handler om.
Tenker du at du ikke fortjener hjelp og støtte fordi:
«Jeg er «stygg» på utsiden og innsiden, derfor fortjener jeg ingenting.»
Kjære du, har du en følelse av å være «stygg» utvendig og eller innvendig. Er det derfor du ikke fortjener noe?
Er alt du føler og tenker om deg selv at du er “stygg”, og ingenting annet enn det? Siden du er “stygg” på alle måter så fortjener du ingenting? Har du tanker som stadig dukker opp og handler om:
«Det jeg ser i speilet er “stygt”, og “stygg” er det jeg føler jeg er på innsiden også. Jeg er ikke noe verdt og jeg fortjener ingenting, derfor liker jeg ikke meg selv eller det jeg ser i speilbildet».
Er dette det du føler når du ser deg i speilet?
Jeg håper du får hjelp og støtte så du får endret den oppfattelsen av deg selv. For merk mine ord: Du er ikke stygg, ubrukelig eller ingenting, eventuelt verre tanker. Du fortjener hjelp og støtte, selv om du ikke føler eller har forstått det enda.
Du har vært utsatt for noe som får deg til å tenke de tankene, og det handla aldri om deg. Jeg håper du en dag forstår det og at det kan synke inn. Jeg heier på deg!
Ta med disse spørsmålene til noen som kan hjelp og støtte deg til å finne svar på «Hvorfor?»
Kjære du som er lege, behandler og helsepersonell.
Dere kommer til å møte mange pasienter som strever med det de ser i speilbildet. Jeg ønsker å minne deg på en viktig ting, og informere deg dersom du ikke vet det: Det handler ikke bare om pasientens egne tanker. Dere kan bruke masse tid på å gi øvelser eller terapi, som pasienten så opplever å mislykkes i. Svært uheldig for pasienten din.
Dersom du ikke tar med dette spørsmålet; og still dette spørsmålet tidlig. Da vet dere hva dere skal gå utefra, for det spørsmålet kommer til å lede til svaret på; «Hva er galt?».
«Hva føler du om deg selv, og hvilken verdi ser du «speila» av deg?»
Her må dere gjerne hjelpe personen og utforske spørsmål som omhandler, «Hvem er du?» men også «Hva føler du om deg selv, og hvor?»
- «Hva føler du om deg selv når du er hjemme?»
- «Hva føler du om deg selv når du er på jobb/skole/sosial?»
Hva følte jeg -høsten 2017?
Jeg måtte innom de spørsmålene etter første time på DPS, som er kapittel 2 «Kan man få strykkarakter på DPS?», og spørsmål rundt «Hvem er du?»,
«Hvem er du?» spurte behandler og vi vender tilbake til det spørsmålet, men også «Hva føler du om deg selv når du er hjemme? På jobb?»
«Jeg er ubrukelig og udugelig hjemme.» svarte jeg.
«Jeg føler meg ikke god nok på jobb, men noen kollegaer virker å like meg og sier jeg er god og bra.»
«Hvem av de to versjonene stemmer, tror du?» spør behandler.
«Jeg er vel mest meg selv når jeg er hjemme, er man ikke det?» svarer jeg.
«Tenker du at du er ubrukelig og udugelig, er du virkelig det?»
Ja, spørsmålet her var: Hvorfor tenkte jeg det?
«Hvem av de versjonene er deg, og hva mener du selv at du er?» Spør han.
«Ja, hvem var jeg?» tenkte jeg. «og hvorfor vet jeg ikke svaret?!!»
Her er vi innpå noe svært viktig, og det utforskes videre. Svar på «Hvorfor?» var helt avgjørende og måtte på plass, men hva måtte falle på plass før jeg fant svar på det?
Fra «stygg» til «du er ikke så verst», men jeg fortjener å føle og ha det bra.
Jeg avsløre dette med en gang, så sitter du på noe av fasiten. Fra begynnelsen av reisen i 2017 så er det først rundt 2022 at dette begynte å føles i kroppen:
«Jeg fortjener å føle og ha det bra med meg selv», når det begynte å synke inn og føles både i kropp og bevisstheten. Hva tror du jeg ser gjenspeilet av meg selv? Ikke bare speilbildet, men hva jeg føler om «hva jeg er»?
For like viktig som å tenke seg selv god og bli speila riktig, så handler det om å komme dit at man begynner å føle «jeg fortjener å ha det bra, og føle meg bra …»
Det er en tyngre jobb for deg å tenke og føle dersom du blir speila stygg, ubrukelig og ingenting av dem som støtter og hjelper deg på veien. Jeg håper de som står på utsiden «speiler» deg god og bra? Jeg skal ta opp tråden på det spørsmålet … Kommer tilbake til speiling og mer om speilingsteori.
Nå vender jeg tilbake til denne setningen fra slutten av kapittel 1.
«Ryktene på bygda ringa ho er høy på seg selv, ekko i meg hamra så feil kan dere ta.»
«Kjære du som kommer etter meg i køen, nå føler du kanskje at du har en lang vei å gå. Men jeg håper det gir deg håp å vite at det finnes lys i enden av tunnelen. Jeg skal ikke love for mye, men for meg var det et stort øyeblikk den dagen jeg tenkte: «Jeg fortjener å ha det bra og føle meg bra». For det handla aldri om det ytre speilbildet, eller at man blir høy på seg selv eller selvgod.
Det handler om å føle at man er verdt noe, og at man fortjener å ha det bra. Det å gå fra «jeg er ingenting, og jeg fortjener ingenting.» Til å føle at «Jeg fortjener å føle, og ha det bra med meg selv», hadde ikke det vært et spesielt øyeblikk?»
Mitt spesielle øyeblikk var en jentekveld i 2022, og i forbindelse med den kvelden skrev jeg diktet «Hei du kvinne i speilet der». Diktet er dedikert til noen viktige kvinner, som har vært i livet mitt og fortalt meg gjentatte ganger;
«Jeg skulle ønske du visste hvor …… du er», og adjektivene fra diktet. (smart, snill, god, vakker, sterk osv.)
Dere har vært de viktigste «speilet» for å oppdage ytre og innvendig «skjønnhet», og at jeg innvendig og utvendig hadde en verdi.
Jeg husker den ambivalente følelsen jeg hadde når jeg skrev verdifull i diktet. Det var en blanding av motstand samtidig som jeg visste og følte at jeg var «noe» og «verdt noe», og det var veldig spesielt.
HobbyPsykologen hadde ikke vært mulig uten deres «speil» på: hvem og hva jeg er … ❤️
«Kjære du som kommer etter meg i køen, du er vakker, smart, god og verdifull. Jeg håper du en dag oppdager hvem du er og ser din ytre og indre verdi. Du fortjener å føle deg bra og du fortjener å ha det bra med deg selv. Du fortjener å komme dit at du vet og føler at du er og betyr noe.»
Si den setningen til deg selv, og denne gangen HØYT!
Har du lest «Sterk eller svak?» Hvis du har lurt på hva jeg har ment med «Jeg er kriger – begynt å innse det» Så er hendelsen som beskrives i det stykket og mitt ønske om å ikke miste det jeg fant i dette stykket «Jeg vet hvem jeg er» og «Jeg er verdt noe», det som vekket krigeren i meg.
To be continued …
