Alt for mye FRYKT!
FRYKT har vært tema i livet den siste tiden. Fra høydeskrekk til frykt for eksponering ved publisering på HobbyPsykologen, til den usynlige frykten.
Frykten har sparka godt fra seg den siste tiden, mer enn jeg har fått slått tilbake.
1. FLY UT AV HØYDESKREKKEN
Jeg har sagt at jeg liker å gå topp-turer minus er høydeskrekken. Skrekk for høyder føler jeg til og med når jeg står på en kjøkkenstol, og blir skjelven i knærne. Hvordan jeg ser ut når jeg står i stige trenger jeg ikke nevne, mer enn at du kan høre skramlingen fra metall lang vei.
Så fikk jeg tilbud om å reise på tur og fly paraglider fra toppen av Lysebotn, en høstdag tidligere i år.
Jeg har fått spørsmål om det tidligere, men da har tilbudet stoppen ved tanken «Hell no!»
Jeg kjenner folk som både hopper og flyr, men de er tøffere enn meg. Jeg er ikke egna for verken flyving eller hopping. Jeg med høydeskrekken og frykten godt planta i kroppen, som tidligere har vært seierherre over meg. Det kan umulig gå greit?
Hva hvis jeg setter meg på kanten og gråter? Eller besvimer før vi har tatt av?
Det hadde vært noe å tenke og gruble over dersom man har tid. Jeg har hatt masse tid til å reflektere og tenke på det, og jeg har sett for meg mange kleine senarioer knytta til sjangeren ovenfor.
Fordi jeg har ledig tid til å gruble, så var jeg plutselig på vei bortover og oppover i landet for å trosse høydeskrekken.
Det var mye som fløy gjennom kropp og hode før jeg fløy igjennom lufta. Mens jeg sto der på toppen av fjellet og så ned de 730 høydemetrene til bunnen av dalen, og kjente adrenalin og frykt fly fra toppen av hodet og helt ned i lilletåa. Frykten var på vei fra lilletåa oppover igjen i en voldsom fart, men ble slått ned før den nådde mellomgulvet. Da denne tanken fløy gjennom meg og trumfa høydeskrekken: «Ingenting kan bli skumlere enn å publiserer mine personlige historier på HobbyPsykologen. Klarer du det, så klarer du alt. En flytur er vel ingenting i forhold til å gi ut det jeg skriver?»
Det er mer sant enn du kanskje skulle tro. Men sånn er det, tenkte jeg mens jeg tok fart og hoppa ut i det.
2. SPARKA UT AV KOMFORTSONEN
Jeg har tenkt mye på en ting i ettertid av de paragliderturene: At noen år hadde jeg ikke energi til å leve, årene før det lot jeg frykten styre livet, den siste tiden har jeg vært takknemlig for muligheten til å føle meg levende.
Ut av komfortsonen har dette året vært. De siste to ukene har vært mer enn litt ukomfortable, da snakker jeg ikke om høydeskrekken eller frykt for eksponering. Den frykt jeg har følt på er større enn noe fjell, høyde eller eksponering kan leve opp til.
Selv om jeg er glad for nytt materiale og inspirasjon til nytt skrive-stoff, så er det en ting jeg frykter mer enn å gå ut av komfortsonen. Det er frykten jeg føler som ingen andre kan se.
3. SLAG FRA “DEN USYNLIGE FRYKT”
Hvis frykten vinner da vinner uretten og er det rettferdig? Det spørsmål har jeg har søkt svar på den siste tiden. Men hvordan kan jeg befri meg fra en frykt som er usynlig?
Det spørsmålet leda til spørsmålene jeg stilte meg selv for fire år siden, om hvorvidt jeg var «ingenting» og «ingenting verdt». Den reisen ble til historien «speil på veggen, er jeg bare stygg?» og ble publiserte for to uker siden.
Tiden etter publisering så har jeg følt meg sint, frem til jeg forsto hva som lå bak sinnet. Det var egentlig ikke sinne, men sorg. Da falt noen tårer over det som ligger skjult mellom linjene i den historien, som er knytta til frykt og urett.
Jeg vil ikke tilbake til der jeg var på begynnelsen av denne reisen, det har jeg følt frykt for. Ironien ved det er at det utløses frykt ved å fortelle historien min, men historien må fortelles dersom jeg ikke skal falle tilbake til «ingenting».
Jeg er opptatt av urett og rett og det henger sammen med det jeg har opplevd i livet, og målet mitt for dette året har vært:
Overvinner du ikke frykten, da vinner det du har opplevd av urett.
4. HVORDAN OVERVINNER JEG FRYKT?
Jeg har ikke hatt stor tro på meg selv, men jeg har tenkt at jeg må holde på «dama» og verdiene jeg fant gjemt bak frykt og høydeskrekk. Da må jeg tørre å fly. Metaforisk flyving, må spesifisere det så du ikke tror jeg har mista bakkekontakten.
Forhåpentligvis finner jeg en fallskjerm langs veien dersom jeg trenger det. Har jeg klart å fly paraglider og publisere det jeg skriver, da klarer jeg å slåss mot frykt og urett også. Det er håpet iallfall.
Mulig du kommer til å heve øyenbrynene, men ikke hev dem før du vet hva som ligger bak frykten og uretten. Da må jeg fortelle deg mer enn en historie.
Jeg deler de historiene som må fortelles for at frykten skal forsvinne, og jeg kan leve i fred. Jeg landa på det etter å konkludert med at det er en menneskerett å leve livet fri fra frykt.
Det jeg skal si nå skal jeg si uten filter, med en god dose frykt bak den ufiltra sannheten;
«Kjære du som har vært utsatt for vold og overgrep, den frykten du lever med kan føles alt oppslukende til tider. Jeg håper du får hjelp til å forstå og håndtere frykten når den griper tak. Jeg håper du har støtte av mennesker som forstår årsaken og hjelper deg å hente deg inn når frykten blusser opp. For når frykten tar tak i hjerterota, forstå at det er volden som herjer og ikke deg det er noe galt med. Du fortjener å få hjelp og støtte til å finne trygghet i deg selv og rundt deg. Annerkjennelse for jobben du gjør håper jeg du møter forståelse for.
La oss håpe samfunnet rundt deg støtter og hjelper deg i det du skal bryte fri fra en usynlig mur av frykt og ubehag. Noen kamper skal man ikke stå alene i, det er kampene der frykten slår seg på.
Hva jeg mener med det, vet bare du som har møt den type frykt i livet.♥»
Ut fra hendelsene som har påvirket og sparket fra seg den siste tiden, skrev jeg diktet FRYKT i går.
DIKT – FRYKT
FRYKT
Jeg bor i brystet på deg
Jeg skaper frykten i deg
Jeg tar kontroll over deg
Jeg kan overstyre deg
Jeg lammer ofte deg
Jeg kan overvinne deg
Jeg hersker over deg
Jeg følger etter deg
Jeg eier til tider deg
Jeg lager tvil i deg
Jeg tar grep om deg
Jeg setter støkk i deg
Jeg får deg til å skjule deg
Jeg skaper usikkerhet i deg
Jeg forsvinner aldri fra deg
Jeg har blitt planta inni deg
Jeg etterlater tomhet rundt deg
Jeg er konsekvensen volden etterlot i deg
Jeg er forevig frykten i deg
Ann-Sofie E. Frimanslund
