Diagnose: UTRYGG?

Diagnose: Utrygg?

Føler du deg som Bambi på glatt-isen? Ustø på sjanglende bein, som en full sjømann på speilblankt skipsdekk?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er du ikke trygg vil du føle deg «ustø», og at alt rundt deg oppleves ustabilt og utrygt.

Dersom du ikke er trygg, får det konsekvenser på flere måter. Blant anna kan du oppleve at tiden går uten at du har «vært tilstede», og omgivelsene kan virke «uhåndterlige» eller «uforståelige». Prøver du å «holde deg sammen», fordi du er overveldet av følelser. Føler du deg tom og utslitt, men klarer ikke snakke om det? Er kroppen «på» hele tiden, så du klarer ikke slappe av. Alltid en indre uro, uten at du forstå “hvorfor?”

Da gir ingenting mening, og naturlig nok vil du undre på: «hva er galt?»

Men det er ikke noe galt med deg, kjære du. Du mangler bare det mest grunnleggende et menneske må ha:

Trygghet i livet.

Hva er trygghet?

Jeg hadde ikke et godt svar på «Hva er trygghet?», men etter et lite dypdykk ned i hukommelsen, og en lang samtale landet jeg på: Utvekslingsåret i USA, hos den siste familien min.

«Hva er det som får deg til å tenke trygghet rundt det?»

«Jeg kunne slappe av og være meg selv. Jeg var likt der, og følte jeg hørte til.»

«Har du ikke gjort det etterpå, hva med hjemme hos deg?»

«Jeg vil helst ikke være hjemme.»

«Hvorfor ikke det?

«Jeg får ikke slappet av, kroppen er liksom «på» hele tiden. Jeg er bare ubrukelig, og gjør alt feil.»

Viste du at det ikke bare er fysiske slag som er utrygt? Det finnes andre faktorer som kan få deg til å føle utrygghet. Det handler blant anna om å ikke kunne eller få lov til å:

• Slappe av
• Være seg selv
• Dekke egne behov
• Bli satt pris på
• Tatt vare på.

«Hva er utrygt ved det?»

Kritikk, nedverdige kommentarer og ydmykelser fra mennesker i nære relasjoner, vil på ulike måter «bryte deg ned». Det er ikke fysiske slag som svir mest, det er psykiske slag som ødelegger deg som menneske. Det river deg ned, og får deg til å stå utrygg på sjanglende bein.

Tenker du: «Det fortjener jeg ikke; slappe av, blir tatt vare på. osv.» Vi kommer dit, men først:

Trygg base, nr. 1 på «to-do-lista.»

Trygg base; nr. 1 i livet.

Maslows pyramide, grunnleggende behov:

• Trygghet

Man må først undersøkt og sikret at mennesket har trygghet i livet. Trygg base er essensielt før man fokuserer på behandling. Du kan ikke bygge deg opp som menneske, før du har noe å bygge på.

Det gir mening, ikke sant? Du bygger ikke et hus, før man har etablert en grunnmur og støpt fundament.

Til det trenger du en TRYGG plass, men vet du hva det er?

Jeg har gitt denne beskrivelsen i årene jeg prøvde finne svar på: «hva er galt?» At jeg har følte meg som et kortstokk-hus uten fundament. Jeg bygga kortene opp mot hverandre og stabbet dem til de sto som en stor pyramide, men uten å ha en grunn(mur) å sette kortene på. Når det blåser koster det krefter å holde seg oppreist, og etter mange kraftige vindkast? Da ligger hele kortstokken med alle sine kort til alle kanter, og da begynner jobben med å bygge alt opp igjen.

Det er en slitsom prosess når man hele tiden rives ned, og må begynne å bygge alt på nytt. Da har jeg undret meg over:

Hvorfor har jeg ingen grunnmur?

Hva er galt?

Det spørsmålet ledet meg frem til noe som hadde vært anbefalt i flere år, og på forsommeren 2020 ble det et krav for videre behandling: Du må skille deg og flytte.

Jeg kjøpte hus og etter hvert som huset ble min «trygg plass», gav «manglende grunnmur» endelig mening. Men prosessen mot trygghet var i mange år i ferd med å drukne meg.

Hva gikk (egentlig) galt?

Mangler du trygghet? Da manglede du noe vesentlig for å kunne leve, og føle deg som et helt menneske. Mangel på trygghet vil slite deg ut, og til slutt står du oppreist men er bare et skjelett av et menneske. Tom og ødelagt uten grunn, bestående av kun reisverk mens du prøver å holde taket oppe.

Du trenger trygghet og trygg-grunn under beina: Først da kan man bygge seg opp så koststokkhuset står uten å falle sammen, og du unngår å føle deg som sjømannen på et usikra skipsdekk midt i en storm.

Grunnmur = trygghet.

I mange år var det anbefalt og søke om hjelp til å oppnå «trygghet og stabilitet». Men det svikta på alle områder, og hva skjedde da?

 

Står du ustø som følge av utrygghet, er det noe «galt» med deg eller omgivelsene?

Bilde: Akkurat tatt over huset og flytta inn, ser du hva jeg føler? Kanskje «Bambi på glattisen»-metaforen gir mer mening nå? Liten, sliten og FRYKT 👆 Jeg følte litt lettelse, frihet og håp. Dessverre druknet de positive følelsene i alt som stormet på utsiden, og det druknet nesten meg også.

Sommeren 2020 – Kapittel: Øyeblikket som endret (og nesten avsluttet) alt.

Kapittelet ligger ute på: Hobbypsykologen.blogg.no

Diagnose: Utrygg

Vi burde legge til en diagnose i den berømte diagnose manualen kalt ICD-10.

Diagnose: Utrygg.

Gi den til alle kvinner, menn og barn som opplever psykisk og fysisk vold. Det hadde tatt forklaringen bort fra «sykdom» i mennesket, og plasser den der det hører hjemme:

«Det er ikke noe galt med deg, kjære du. Du har normal reaksjon på utrygghet. Det er omgivelsene dine det er noe galt med, ikke deg.»

Utrygghet som diagnose = fasiten på hva som må endres for å «få det bedre».

UTRYGG = SÅR

Opplever du vold i nære relasjoner, da snakker vi om relasjonelle traumer, og det fører til manglende grunnmur. Er du ikke trygg? Da kan du ikke bygge deg opp, før grunnen (trygghet) er på plass.

Relasjonelle traumene lager «sår»/skjema, og de skjemaene vil være aktivert dersom det oppstår nye utrygge hendelser i livet eller nye traumer.

• Ulike utrygge eller uvisse situasjoner vil føre til at du kjenner på «utrygghet» og «frykt», som aktiverer frykt og «sår» fra underliggende traumer.
• I behandling eller nye traumer/overgrep/vold vil sår «åpnes», og føles og kjennes i kroppen sammen med økt grad av angst/frykt.
• Frykt i forbindelse med sorg/krise vil aktivere minner og følelser fra «sår» og traumer.

Dette er det jeg mener med «økt symptomtrykk»: utrygge og ustabile situasjoner vil påvirke sårbarheten man har i seg. Den bor i amygdala i hjernen og er ikke vilje styr, men «frykt» styrt.

• Frykt vil du føle ved for eksempel et samlivsbrudd, og frykten du har erfart etter vold og overgrep vil påvirkes og bli aktivert/trigga.

Dersom du står i krise, for eksempel går i gjennom; miste jobben, fysisk sykdom, behandling, etc, Da skjer det noe med din evne til å regulere.

• Manglende/endret reguleringsevne = vil påvirke muligheten til å «unnslippe» ubehaget du opplever i hjemmet/relasjonen/kroppen, og det vil øke frykt og gi økt «symptom» trykk.

 I sorg eller krise, hva skjer dersom du blir kritisert, ignorert, ydmyket eller straffet?

«Slappe av»?

Ta deg sammen, er du totalt brukelig!

«Være deg selv»?

Du klarer aldri det, du vil alltid være mislykka!

«Får lov å dekke egne behov»?

Se til å kom deg opp av sofaen og lag middag!

«Bli satt pris på?  

Du er vanskelig, alt du gjør er feil!

«Bli tatt vare på»?

Klar deg selv, ellers lager du problemer!

«Straff»

Du er en belastning, bedre om du var død!

I situasjoner der du må (sorg) eller skal lære deg (behandling): å «lytte til egne behov», hva skjer da i en utrygg relasjon der det «å være deg» ikke er lov?

• Vold i nærerelasjoner legger ekstra belastning på behandling/sorg som oppstår i løpet av relasjonen, på grunn av manglende trygghet, forståelse og støtte.

Velkommen til: Den perfekte storm – mens du er Bambi uten grunnmur, og lever i ekstrem frykt.

Utrygg = økt symptomtrykk

Opplever du vold i nære relasjoner er personen utrygg, og kan derfor bli «overveldet» fordi sårene alltid «åpnes» og du blir påført nye. Når og på hvilket vis du blir trigga/aktivert kan du ikke kontrollere eller skur av, men du kan «regulerer».

Tvisten i dette er: er du ikke trygg, da kan du ikke regulere. Du må ha en trygg plass, skal «sårene» få fred og mulighet til å «gro».

Vold i nære relasjoner = fanga i sår og frykt uten å kunne «luke og helbrede» blødningen. Da er du sjømannen på ryggen til Bambi, mens du skal prøve å navigere deg bort fra utrygghet i en «desorientert» tilstand. Kroppen overbelastes og hjernen «kortslutter», og du blir utslitt av å prøve «å bli bedre» og «ta deg sammen».

Økt symptomtrykk i kombinasjon med utrygge situasjoner og manglede reguleringsevne = traumer og sår sees og føles mer enn den virkelige verden. Det vil skape mye frykt, samt kroppslig stress og emosjonelt kaos. 

Fra UTRYGG til TRYGG(ere)

Komplekse traumer fra vold i nære relasjoner = personen står i krig, både i seg selv og i relasjonen.

Har du levd med vold i nærerelasjoner får du et over aktivert nervesystem, og du vil være utslitt av å ha vært «aktivert» over lengre tid. Kroppen vil reagere på overproduksjon av stresshormoner, det gir ulike fysisk og psykisk symptom. I noen tilfeller vil du oppleve at kroppen kollapser, på grunn av langvarig påføring av traumer og ulike typer «sår».

Når du blir og føler deg trygg igjen på et trygt sted. Der skal du begynne å ta vare på deg selv, lære “hva trygghet er” og «helbrede sår». Du må vite at kroppen vil skru seg «av», når nervesystemet roer seg og prøver å «normaliseres».

Det vil ta tid før personen får bearbeidet og hentet overskudd.

Det du og de rundt må forstå, du har levd i en «krigssone» i x-antall år. Akkurat som en soldat som vender hjem etter krigen er fredstid unormalt, kropp og sinn bruker tid på å tilpasse seg «er det virkelig trygt her?».

Personen har samme stress nivå som en soldat mobilisert til kamp, men man kan se sånn på det; volden er kanskje ikke synlig for deg, men «krigen» er høyst reell for vedkommende. Akkurat som en person som står i krig, vil situasjonen påvirke personens muligheter til å ta vare på søvn, mat og hvile.

Alfa omega å få hjelp til å oppnå, for at personen skal klare å «stå i krigen».

Hvor lang tid trenger du før du får bygge trygg grunn rundt og i deg selv, og stabilisere et over-aktivt nervesystem?

Ting tar tid, og til det trengs nettopp det: TID.

Diagnose: UTRYGG til TRYGG.

Kjære det norske helsevesenet: før dere sender kvinner og menn inn i aktiv traumebehandling. Kartlegging og forsikre at personen har:

• Trygg base, Livsviktig og topp-prioritet. Personen har ingenting i traumebehandling uten trygghet og trygg-plass. Personen må kunne regulere det som blir «aktivert» i behandling, uten trygg-grunn er behandling uforsvarlig å gjennomføre. I sorg/krise skal behandling/utredning IKKE gjennomføres, men det blir gjort i mange tilfeller.
• Støtte og hjelpe funksjoner ute i kommunene, som gir en hjelpende hånd dersom krise/sorg oppstår, samtale eller avlaster ved behov.
• Tilby støtte og beskyttelse til mennesker som opplever vold i nære relasjoner, som skal bygge trygg base og “helbrede sår”. Har personen ikke støtte og hjelp, da drukner personen og dere er ansvarlig.

Uten hjelp og beskyttelse mot frykt og vold, kan vi forvente at mennesket blir kvitt fysiske eller psykiske symptomer på utrygghet?

Svaret er: Nei!

Vi trenger hjelpe-tilbud ute i landets kommuner som bidrar til å avverge frykt og usikkerhet, så du kan komme deg bort og bli 100% trygg.

Det er ikke noe galt med deg, men du mangler trygghet. Det trenger du hjelp, støtte og eventuelt beskyttelse fra omgivelsene for å oppnå.

Står du i en utrygg livssituasjon som kontakt med voldsutøveren, da blir du pirka borti hele tiden og lever i frykt for «hva kommer han til å gjøre eller påstå?»

Trygghet i livet burde alle ha men ikke alle har det, ikke alle blir helt frie eller trygge. De må leve med «styggen på ryggen», og skyggen på utsiden av døra som banker på for å spre litt «frykt» gjennom ryggmargen. For den som er utrygg for deg, han ønsker dessverre ikke at du skal «bygge deg opp», eller «stå støtt». Akkurat som ulven som puffet og peset på grisene hus, bygger det stadig opp til storm.

Det bygger opp til: The perfekt storm, embrase yourself.

La oss håpe du har kommer over «Bambi på glattisen»-fasen, så du ikke faller sammen. Får du en reaksjon på utrygghet fordi du mangler hjelp og beskyttelse, da vinner ulven som blåser på utsiden av huset. Der skaffet han beviset han trengte mot deg, fordi ingen bryr seg om at han står og sprer frykt gjennom kroppen din.

Men «få det bedre» må du klare skal du få bevisene du trenger, og da må du stå «stødig» uavhengig av hva ulven på utsiden finner på av uvær.

Velkommen til: The perfect hell on earth.

Er du en redd voksen og står i krise og sorg, og det du føler i kroppen er «sår» etter vold i nære relasjoner. Du er utslitt og overbelastet av å leve i en utrygg livssituasjon, mens de som står rundt deg kaller deg en belastning, ubrukelig eller mislykka. Eller du opplever å ikke kunne slappe av eller ta vare på deg selv, uten konsekvenser eller sanksjoner i ettertid.  Plusser du på trusler og utrygghet for omgivelsene rundt, nye traumer, ustabilitet og frykt uten hjelp eller beskyttelse.

Velkommen til: The perfekt way to drown.

Kjære hjelpeapparatet:

Grunnen til at jeg sier dette er fordi: det er utrolig viktig at personen ikke traumatiseres på veien til trygghet. Vedkommende kommer sjanglende på ustø bein mot dere, og er i behov av hjelp;

Utrygg

Livredd

Vær den som tar imot, gir en støttende hånd. Ikke etterlat vedkommende til å slåss alene, i en krig som er i ferd med å ta livet av personen.

Vi lærer om mellommenneskelige ferdigheter i helsefag og sosialfaglig utdanning, men de jeg har møtt på min vei har fått meg til å lure: droppa dere det menneskelige aspektet på veien ut i arbeidslivet? For der manglende mange av dere forståelse rundt hvordan møte mennesker på en trygg, respektfull og verdig måte. Samt viktigheten med kjennskap til vold i nære relasjoner, og hvordan dere bør behandle personer/familier som har vært utsatt for relasjonelle traumer.

Gjenskaper dere utrygge situasjoner i personens hjem eller bidrar til ustabilitet og frykt, fratar dere personen mulighet til å regulere og da hjelper dere voldsutøveren på veien.

Små kommuner med manglede kunnskap, bemanning og økonomiske ressurser fratar enkelte mennesker mulighet til hjelp og støtte tiltak, både i forbindelse med krise og vold i nære relasjoner. Men det burde være mulig å gi avslag på hjelp uten å kalle personen foran dere: lat, ubrukelig eller en belastning.

Ser dere på vedkommende som et problem eller som vanskelig, sier og behandlere dere det mennesket på samme vis som voldsutøveren.

Det personen trenger er trygghet, men dere som jobber i ulike støtte og hjelpe ordninger forholder dere til mennesker i utrygge livssituasjoner mer i retning av; vi pålegger personen enda mer skam, utrygghet og lar personen stå alene fordi dere snur ryggen til.

Forventer dere at utrygge mennesker i utrygge livssituasjoner skal «få det bedre» når de står alene og redde uten hjelp, mens personen prøver å «helbrede sår» og etablerer trygghet i livet?

Dere må ha forståelse for traumer, vanskelige og utrygge livssituasjoner, og behovet for støtte og hjelpe funksjoner for kvinnen, mannen og barna som trenger; trygghet, stabilitet og forutsigbarhet.

Vær det denne personen foran dere aldri har erfart, men har behov for: trygge, rolige og forståelsesfulle helse/hjelpe-arbeidere som bidrar til å bedre situasjonen hun/han/barnet står i.

Personen har diagnosen: UTRYGG.

Det er av vital betydning at dere er: TRYGGE.

Ellers bidrar dere til re-traumatisering, og forsterker «sårene» etter vold og overgrep.

Ro, omsorg, støtte og hjelp frem til trygghet er etablert. Det er oppskriften på bedring, så enkelt og allikevel så vanskelig, dersom de rundt ikke bidrar til trygghet!

Kjære du som kommer etter meg i køen: Litt av en reise du skal ut på, men dagen du står støtt i deg selv har jeg så lyst at du skal oppleve. Det er en magisk dag når du erfarer og føler trygghet, kanskje for aller første gang i ditt liv.

Kanskje du opplever å endelig forstå, at det ikke var noe galt med deg. Når du har følt deg som Bambi på glattisen og prøvd å leve et liv uten fundament, egentlig handla om at du aldri har erfart å være trygg.

Masse lykke til kjære du, som skal finne trygg-base som nr. 1 på lista 💙