Jeg skrev dette diktet august 2024. Jeg skal ikke si så mye om diktet eller opphavet.
Men det jeg velger å si det er at – “Det er når man kommer seg bort fra det som har holdt deg “fanget” – at du kjenner “lenkene” som holder deg “bundet”.”
Jeg tror det er det beste rådet jeg kan gi. Det er å tillate deg selv og gjøre de tingene, som gir deg luft under vingene.
Hva som gir deg luft under vingene – det finner du når du ikke er låst. Så finn plasser og mennekser som gir deg luft og ikke låser deg fast.
Så skjedde livet, og mange dører ble lukka bak meg. Når jeg fikk akseptert at livet ikke ble som forventa, så var spørsmålet: Hva nå? Det var en dør som begynte å lyse opp mørket, det var døra jeg hadde drømt om men ikke turt å tenke på: gi ut det jeg skriver - døra.
Frykt for eksponering hadde holdt meg tilbake i mange år. Tørr jeg gå igjennom nå?
Nå lar jeg meg ikke stoppe av mange ting, men jeg skulle gjerne vært usynlig. Men på samme tid, jeg ønsker å åpne en ny dør i livet.
Jeg har behov for å hjelpe og bidra med det jeg kan: nemlig kunnskap og forståelse rundt "det få klarer/tørr si høyt" ✨️ La det være håp når alt svikter ✨️ tenkte jeg mens alt svikta rundt meg.
Det var starten på drømmen min, samme år som jeg begynte å skrive ned "alt som hadde svikta" ✊️ Hobbypsykologen.blogg.no, var platformen jeg valgte å åpne døra på. La den være lys i mørke for dem som trenger det 💛 #ladetværehåpnåraltsvikter