Før jeg gir ut kapittel 2 …
HobbyPsykologen fikk en pangstart og oppstart denne sommeren. Drømmen om å bidra og hjelpe nestemann/kvinne bak meg i køen – var gått fra ide til påbegynt virkelighet.
Den første tiden var jeg lykkelig uvitende om at det befant seg mennesker inne på nettsiden, og leste det jeg har skrevet og lagt ut. Jeg hadde nemlig ikke «fulgt» hele oppskriften på Google Analyse – det resulterte i at jeg ikke fikk noe statistikk på «trafikk» på siden – den først måneden.
For fire uker siden, etter å ha slåss litt med pc-en. Vi er blitt venner igjen. Samt spurt alle venner på Snap – om noen er datakyndige. Fikk jeg endelig Google Analyse opp og gå.
Den siste biten var på plass, og HobbyPsykologen – var på plass. Da også med et svært avansert analyserings-system – levert fra Google. Som bidro til at jeg fikk med meg – at det faktisk er mennesker inne på siden og leser. Hjelp!
Jeg måtte logge av en stund og gå inn i meg selv – spørre meg det samme spørsmålet jeg har spurt meg selv mange ganger før. Men det skader ikke å spørre igjen. Bare for å være på den sikre siden.
«Hva driver du med?»
Frykt for eksponering tok tak i meg et par uker. For ikke å snakke om at det nesten ble et problem å gå inn på lokalbutikken – i frykt for at noen skulle se «rart» på meg.
Hvis noen har kikket «rart» på meg – så har jeg ikke fått det med meg. Delvis fordi jeg ikke har gått inn på butikken. Jeg er innom butikken igjen nå, for de som måtte lure på det.
Jeg ble stoppa på butikken etter oppstart av HobbyPsykologen. Da kom en person bort og spurte om det var jeg som var hobbypsykologen. Det var ikke for å kikke rart på meg. Heldigvis!
Personen lurte på om jeg hadde tid til en prat. Jeg setter uendelig stor pris på samtalen, og takker for tilliten!
Det er rart å bli gjenkjent som dama bak Hobbypsykologen. Det at noen ønsker å snakke med meg og be meg om råd, da kjente jeg en følelse der inne i kroppen, som ikke har vært der på en stund. Det er følelsen av å være «nyttig». Så takk, kjære du – for at du minnet meg om hvorfor jeg gjør dette.
Dette er grunnen til at jeg starta HobbyPsykologen. Det var for at jeg hadde behov for å åpne en «ny dør» i livet. Denne døra håper jeg kan bidra til noe nyttig – «der ute». Kanskje historien min kan hjelpe en eller annen – med et eller anna. Det er målet!
«Livet forandres den dagen du blir mer forpliktet til dine drømmer, enn til å forbli i komfortsonen»
Dette sitatet har fått en ny betydning den siste tiden. (På flere måter.) For der jeg hopper ut i det og følger drømmen – der har jeg virkelig kjent på at jeg er utenfor «komfortsonen». Samtidig har jeg stor tro på at å følge drømmen – gir muligheten til å skape noe nytt og meningsfullt – i tilværelsen. Jeg tror virkelig det er viktigere i livet, enn å holde seg selv låst på stedet hvil…
Før vi går i gang med kapittel 2 – har du lest diktet – “Hvis jeg var en bok”?
Det ligger ute under kategoriene:
- DIKT
- OM MEG – HOBBYPSYKOLOGEN
«Grøsser-delene ingen får se» – er det som kommer frem under den første samtalen. Men som sagt; «Grøsser-delene» kan ingen se.
Kapittel 2 har fått tittelen «Kan man få strykkarakter på DPS?»
For de som måtte mene jeg er et «mysterium» – jeg blir nok ikke mindre av et «mysterium» etter dette kapittelet.
En tilbakemelding fra person som har inne og lest på bloggen.
«Det var mye teori til Kapittel 1. Skulle gjerne vite mer om økt symptomtrykk.»
Teoridelene baserer seg på «min personlige historie» – de er historiene som kommer til å danne bakgrunnsstoff til teoridelene. Det var tanken. Så mer om økt symptomtrykk og en grundigere forklaring kommer etter hvert.
Jeg skal «bare» utlevere personlig informasjon om meg selv først – så kan vi gå i dybden på teorien etterpå …
♥
️ La det være håp når alt svikter 
️ Hobbypsykologen.blogg.no, var platformen jeg valgte å åpne døra på. La den være lys i mørke for dem som trenger det 
#ladetværehåpnåraltsvikter
Det er når man trer utenfor komfortsonen og inn gjennom en ny dør at uventede og positive ting kan skje.
Det er veldig sant! 🫶